Kristina Rø

Hostellet i Chiang Rai. Jeg skriver dagbok

Denne planten var helt merkelig. Hvis man rørte den så foldet bladene seg sammen.

Jeg er ikke-røyker heldigvis.

Etter en busstur til Chiang Rai møtte jeg en som jobbet i Sri lanka, vi dro ut til dette hvite tempelet. Det var virkelig vakkert.

Jeg hadde ikke sett et speil på fire dager. Skjorten min stinket(!) og jeg var utslitt.

Kaffeplanten og megselv.

Men da jeg fikk Cola før vi kom tilbake, da skjønte jeg hvor glad jeg var i sivilisasjonen.

Nylagt egg. Sinnsykt godt!

Det er ganske universelt hva barn synes er morsomt.

Man våkner tidlig når hanen galer og før soloppgang var det nærmest en trolsk stemning.

Boon snakket om The Buddha Effect, når Nidkey gikk på bambusflåten vår. Jeg var veldig glad ryggsekken min var vanntett.

Jeg har aldri vært noe særlig glad i wiskey, men når man blir servert i en hytte i jungelen, fra en plastikkflaske i en kaffekopp, wiskey som er basert på ris, så kan man ikke si nei. Og det var faktisk ikke så verst.

Han var litt sjenert, men neste dag serverte han meg kaffe og bananer og selv om vi ikke snakket samme språk skjønte han at jeg ble glad.

Det var gøy å leke med de lokale barna.

Mer vakker grønn jungel

I løpet av en seks timers ridetur ble vi gode venner.

Elefanttunge.

I størrelse vinner elefanten bestandig.

I norge har vi granskog.

Rismark

Ikke akkurat for en dusj å regne, men etter timesvis vandring var det godt med noe som liknet på det hvertfall.

Vi var på mange måter attraksjoner for hverandre tror jeg.

Kongen har gikk landsbyen solcellepanel. Men hva skal man med det hvis man ikke har noen ting som går på strøm? De lokale synes visst at panelet var fascinerende å se på.

Denne mannen synes at jeg var veldig sterk siden jeg hadde så stor ryggsekk. Jeg tror hvertfall det var det han prøvde å si.

Nidkey (til venstre); "If you ever get lost in the jungle, don't forget that the palmleaves are waterproof, so you will not get wet!" Jeg tror det er andre ting enn regn jeg ville vært mer redd for hvis jeg gikk meg vill i jungelen.

Nederst i bakken slapp bilen oss av, han ville ikke kjøre lenger, så da tok vi bena fatt.

Dette kan karakteriseres som en av de bedre dusjene jeg hadde på turen.

Vi passer ikke så godt inn.

Utrolig hvordan disse lokale passer inn i landskapet.

Tenkende

Vakker.

Kristina i risåkeren, uten sekk, deilig!!

Jeg husker ikke navnet på stammen hennes, men de kom opprinnelig fra Burma,

På vei til jungelen stoppet vi på et lokalt marked for å kjøpe dopapir. Dette var det som møtte oss.

Mandagens favoritt! Ris og peanøtter, nam.

Jordskjelv rammer til stadighet denne verdensdelen. Da jeg kom tilbake til Singapore skjønte jeg at det hadde skjedd igjen.

Dette var hans tempel.

I tempelparken der vi satt og pratet. "The name of this temple means; create happiness in people. That means you will be happy"

Etter to timer gikk vi hver til vårt. Det var et fint møte. Han var en god munk.

"This temple used to be a good place. Then the king made this road." Han spurte om jeg ville være med til hovedtempelet, men jeg måtte gå bak ham, for han kunne ikke snakke mens han gikk, og spesielt ikke med jenter.

Her er hovedinngangen til ChiangRai, på den gamle bymuren.

Jeg savnet mamma litt da jeg så dette skiltet. Hun er også veldig glad i perler.

Her ligger reclining Buddha. Da jeg så ham husket jeg at jeg hadde vært i tempelet før, for åtte år siden omtrent. Det ble et hyggelig gjensyn på en måte.

Jeg liker hvordan tempelet og basketkurven matcher. Men folk i dette landet er igrunnen altfor lave til den type sport.

Wat Phae. Jeg synes igrunnen gulltemplene er litt glorete. Men i små mengder er de fine, og når de har en historie å fortelle så blir de nærmest vakre.

Regulering.

Slik selges hamburgere i asia. Det er utrolig hvordan junkfooden vet å tilpasse seg sine forbrukere.

Så jeg fikk middag. Thaisalat. Det var en chilli for mye, jeg tygget den og tungen min ble lammet. Det var så vidt jeg klarte å be om regningen.

Lykkelig fremme i Bangkok. Sulten og litt sliten. Taxisjåføren kunne ikke lese engelske bokstaver, og jeg kunne ikke uttale navnet på gaten til hostellet tilstrekkelig, men vi fant frem. Til slutt.

Nattmarkedet i Chiang Rai. Det er kanskje ikke det mest romantiske stedet å se på fullmånen, men kanskje er månen nettopp derfor desto vakrere.

Skilt