Rate this:

Det er den store uke for avskjeder. Hellas statsminister, Italias statsminister, Norges justisminister, Karl Øve Knausgård. Alle forlater de sine jobber, sitt embete så og si. Jeg føler nesten hvem som helst kan gå om dagen. Kanskje bortsett fra megselv. Jeg sitter forholdsvis dypt i det, med prosjektjobbing langt oppetter ørene. Og vet du hva jeg jublet over tidligere denne uken? Et diagram, et kaotisk diagram med firkanter og streker. Jeg jublet fordi det illustrerte akkurat det jeg ønsket, jeg jublet fordi jeg i timer hadde vridd hjerneceller, sloss meg gjennom tre programmeringsspråk for å skrive ut dette simple diagrammet, og med ett åpenbarte det seg, nettverksflyten som illustrerer min optimale løsning. Og alt jeg vet er at jeg hvertfall ikke skal gå, ikke nå midt i kaoset, ikke forlate min post. Ikke før jeg er ferdig. Men da skal jeg forlate denne studentby, som Berlusconi og Storberget forlater sine arenaer. Og jeg skal gjøre det med rak rygg og et smil om munnen!