For en helg det har vært! Først kom Chris på besøk. Den triveligste svensken jeg kjenner. Vi møttes i Singapore, har ligget timer ved bassenget og pratet, spist god mat, reist i Indonesia og moret oss i Universal Studios. Plutselig var det i Trondheim våre veier møttes igjen, på solsiden, med hans kjæreste og min sykkel. Det ble et vennelig møte, som resulterte i morsomme kvelder. Vi mimret om gamle dager. Da lengtet jeg litt tilbake.
På lørdag fylte Sondre år. Rart som tiden flyr. Ina bakte croissanter, gave på sengen og full rulle. Selv legobygging stod på programmet, med Vegard i spissen. Etter en tur i bymarka fikk S velge middag. Allerhelst ville han ha asparges. Men man kan ikke forvente all verdens av en Rema1000 butikk i Trondheim på en lørdag. Litt lenger ned på listen stod hjemmelaget kebab. Det hadde de på Rema.
Det er søndag etter festen. I sofaen ligger noen av jentene lettere henslengt og sladrer om noe morsomt fra gårsdagen. Historier fortelles. Alltid mange historier. Seks jenter med opplevelser fra natten før. Det blir fortellinger av mindre. Igjen og igjen skildres historiene, ettersom husets beboere og deres følge ramler inn i stuen. Iblant tilføres en uviktig, men gjerne morsom detalj. Alle ler. Vegard ler høyest. Tilslutt vet man ikke engang om man var der da historien skjedde.
Aktivitetsnivået og antall mennesker i stuen er som regel korrelert, men i kontinuerlig forandring. Sondre skal synge innvandrerne inn i landet, Vegard skal på dugnad, te skal drikkes, og brød bakes, cupfinale på tv og støvsuging, og med ujevne mellomrom sniker man seg unna for å få sett på en artikkel man ikke rakk å lese ferdig på fredag. Det loves et nytt og bedre skoleliv. Fra og med i morgen.
Etter å ha nytt det gode selskap i noen timer, forlater jeg stuen. Jeg hører på radio på rommet mitt. Klokken to er det nyheter. Det snakkes om Hellas, om Berlusconi, voldtekter og krisemøte i Syria, og det snakkes selvsagt om cupfinalen. Cupfinalen er hovedsaken. Nyhetssendingen varer ikke lenge. Men i begynnelsen opprører det meg at hovedsaken er finalen på Ullevål. At halve nyhetssendingen handler om stemningen på stadion, elleville supportere, jubel og frustrasjon, Snåsamannen som meldte tap for Brann, mens Senkveld-krepsen trodde Brann skulle vinne… Plutselig innser jeg at det er ikke noe vits i å være opprørt. Gode nyheter er også nyheter. Iblant er det godt å bare kunne lytte til jubel fra en sportsbegivenhet, selv når det er nyhetene man hører på.
Ingrid, bergenseren, kommer hjem etter kampen og er litt skuffet når hun kommer inn i stuen. Men tross alt var det hyggelig å se kampen. Tven surrer i bakgrunnen, lørdagsmagasinet går selv om det er søndag, det lages middag, brødene er ferdigstekt og vannkokeren bråker stadig. Stemningen, lydnivået og historiefortellingene i stuen tiltar igjen. Det er en evig sirkel. I morgen er en ny dag.
Kommentarer