Vintertid

På vei hjem fra skolen.
Det er helt mørkt, men kvelden er enda ung. Vi går i flokk nedover høyskoleparken, en og en riktignok, ingen sier noe, stubber oss bare av gårde på det isglatte fortauet. Jeg ser ingen kjente, dels fordi jeg forsøker å holde meg på bena, dels fordi jeg er omringet av lue og skjerf. Jeg fryser på lårene. Hvorfor er det ingen som har laget en bukse man ikke blir kald i, tenker jeg litt sint. Så kommer jeg på North Face sin Everest versjon som får enhver til å se ut som Michelin mannen. Er det for vanskelig, kanskje? Teknologen i meg gremmes, det kan umulig være for vanskelig, vi kan fly, vi kan lage elektrisitet av vann, vind og hav og satte foten på månen i 69(!), såklart er vi i stand til å produsere en varm, normal bukse en ikke trenger å være noen Michelin man i! Er det for dyrt? Neppe. Er det for store konkurrenter i markedet kanskje? Absolutt ikke. Hvilke andre drivere er det som styrer dette egentlig… Tankerekken spinner videre. Markedet… Er det sånn at aktuelle aktører tenker at dersom det finnes et sted, med et slikt behov, da må det i så fall være et sted der mennesket velger å ikke bosette seg? Nåvel.

I krysset ved Bunnprisen hører jeg tilsynelatende kjente stemmer. Jeg overrasker meg selv og starter en samtale.
- Are you by any chance Singaporean?
- True! How you know?
- Lived there last year, kind of recognised your… hmm… language.
- Really?! NTU?
- Yes. Lived on campus, Hall 3.
- The one with aircon!?
- Yeah, luckily.
- Although I suppose you spend more money on heating here than you did on aircon in Singapore?
Jeg nikker. Norge er kaldere enn Singapore er varmt. En ikke uviktig manifestasjon.
- So, how is it being Singaporean in Norway these days? You like the weather? Jeg kunne ikke unnlate å spørre.
- You joking?
- You know, my Singaporean friends used to ask me how I managed the heat on hot days, I thought perhaps the opposite question is a relevant one. Are you affected by the cold? Temperaturen viser 17 kuldegrader.
- Honestly… I cant feel my face, my fingers, my eyelashes are frozen, my hair as well, my ears are hurting, not to mention my legs, and my feet, my toes, ahh.
- Hehe, beautiful country, Norway, isn’t it?
- True! But my friend and I were just discussing, you know, wondering about those people a thousand years ago deciding to….. hmm..
- Settle here? Jeg smiler under skjerfet.
- Mhm…
Deretter brytes samtalen på grunn av en gammel mann som kommer traskende oppover Vollabakken. Jeg ser ikke ansiktet hans men anslår hans alderdom på grunn av broddene han har festet under skoene.
- What’s that noise?
- Don’t know the English word for it really, but it’s some sort of crampons that people fasten underneath their boots. Not regular once of course, but with tiny sharp pins that protect them from falling.
- Protecting nails! Wow. Never heard of, weird noise anyways. Nice scarf by the way!
- Thanks. It protects me from, or isolates me, from, from everything…

På samme tid for et år siden